TIPS TIL FORMIDLING AV "FØLELSESBIBLIOTEKET"

Høybråten skole i Oslo leier vandreutstillingen “Følelsesbiblioteket” med illustrasjoner og bøker av Anna Fiske hvert år, til samme tid. De gjør et formidlingsopplegg med 3. trinn hvert år -og tema “følelser” er en del av dette. Kunst i Skolen fikk være med på en dag med formidling og åpning av elevutstilling.

Formidlingsopplegget er inspirert av noen av oppgavene i lærerveiledningen til utstillingen Følelsesbiblioteket - og bibliotekar Hanne Whist Johansen og kollega Morten Langsholdt fra miljøteamet, har også tilføyd noen fine tegneaktiviteter.

Hanne og Morten tar i mot elevene på biblioteket. De går på rekke inn i biblioteket, gjerne i sikk-sakk etter Morten.

1. BILDESAMTALE

De setter seg foran utstillingen og starter med en bildesamtale: “Hei, jeg heter Hanne, og jeg ser en bamse”.

Alle elevene sier navnet sitt og en ting de ser i Anna Fiskes bilder. Så har de en bildesamtale om to av bildene, for eksempel Sorg og Forelskelse.

Hanne stiller spørsmål:

• Hva ser du?
• Hvilken følelse er det?
• Hvordan ser du det?

Deretter går Hanne igjennom alle bildene og sammen med elevene finner de ut hvilke følelser de viser - og hvilke bøker de tilhører.

2. DRAMAØVELSE

Neste trinn er en dramaøvelse “Gjett Mortens følelser”. Morten går ut av biblioteket, og kommer inn igjen med en tydelig følelse i kroppen. "Han starter alltid med sint - og er skikkelig sinna", kan Hanne fortelle. Han går ut av rommet igjen og kommer tilbake. Denne gangen er han glad. Hvordan kan elevene se det? De snakker om kroppsspråk, bevegelser han gjør, og lyder han lager.

Elevene prøver så selv å være sint eller lykkelig, og får kjenne følelsene på kroppen, og beskriver hvor de sitter!

Hanne velger følelsene sorg - forelskelse - sinne - lykke.

Nå har elevene snakket om bildene til Anna Fiske, sett etter ulike følelser og måter å tegne dem på, sett etter farger og mønster som hun bruker, og de har både snakket om, og kjent på hvor viktig kroppen og kroppsspråket, er når du uttrykker en følelse.

3. TEGNEOPPGAVE

Den siste oppgaven er en tegneoppgave. Elevene deles inn i grupper på 4 elever.

På forhånd har Hanne forberedt store silhuetter av mennesker på papplater eller gråpapir på rull. Hun har brukt sort tusj eller hvite pastellkritt til å tegne omriss.

Elevene står eller sitter rundt sin figur. På 3 minutter skal de tegne den første følelsen på figuren: Sorg.

Etter nøyaktig 3 minutter blåser Hanne i en fløyte, og elevene må legge fra seg krittet.

Så kommer følelsene etter hverandre, 3 minutter på hver: Forelskelse, sinne, lykke.

Også her er det viktig å avslutte med en god følelse.

Avslutningsvis ser elevene på alle figurene som er blitt laget, og timen avsluttes.

Denne formidlingen gjør de med alle klassene på trinnet.

På Høybråten skole avslutter de alltid denne formidlingen med å invitere til vernissasje i biblioteket, og det er en viktig del av det å gjøre stas på elevene og hva de har fått til. Da går elevene inn på rød løper, de får saft i glasset, og rektor og assisterende rektor inviteres til åpningen.

Kunst i Skolen fikk være med på en utstillingsåpning med klasse 3A. Vi intervjuet Asia, Iben og Markus om hvordan det var å se utstillingen og få tegne følelser på biblioteket.

“Det var gøy”, sier Iben! "Å tegne de store figurene, fordi vi skulle samarbeide om å lage dem." Markus forteller at de tegnet kropper som var glad, lei seg eller sur, og at de skulle tegne den følelsen i kroppen. “Vi tegnet med kritt”, fortalte Asia. Hun har tegnet med kritt før, på asfalten, og gleder seg til grusen blir feid bort, for da skal hun tegne følelseskropper på asfalten hjemme. Her får Iben en umiddelbar idé: hun vil tegne omriss av en kropp på en trapp hjemme, og så får kroppen ulike følelser ettersom den går ned trappen. Den ender med å være sur, for da er den så sliten!

“Vi snakka og så på bilder om forskjellige følelser”, forteller Markus. "Det var en som tråkka i bæsj!" Asia kommer på at det var et hjerte som dunka, og en som holdt på å skli på et bananskall, fordi han var så forelska, og dama var helt rød.

Elevene i 3A synes ikke det er så vanskelig å snakke om følelser, og de mener at du lett kan se på uttrykket i kroppen hvis noen er sint eller glad. Men de synes det er viktig å snakke om følelser. “For da kan folk hjelpe deg”, sier Asia. “Hvis du har vondt i hodet fordi du har masse følelser inni deg, så kan du fortelle det og da får du slappet litt av”.