MER FOKUS PÅ VISUELL KUNST
Elever ser på kunstprosjektet "På sporet av frihet" av Tom Hatlestad. Hatlestad har brukt en klassisk portrettvinkel på fotografiene. Alle han fotograferte fikk samme instruksjon: "Se inn i kamera og ikke smil". Tom valgte å gjøre fotoprosjektet på denne måten, fordi han hadde en tanke om at alle menneskene han møtte skulle kunne leses likt, møtes likt, men uten for mange forutinntatte holdninger eller fordommer.
Når barn og unge i dag møter en stadig strøm av bilder, videoer og visuelle budskap, risikerer de å stå uten nødvendig kompetanse til å forstå og vurdere det de ser. Uten styrket satsing på visuell kompetanse, kan elever bli sårbare for manipulasjon i et samfunn der bilder former virkelighetsforståelsen.
Utdanningsdirektoratet la i mars ut forslag til nye, veiledende innholdslister for fag i grunnskolen ut på høring. Listene, som skal støtte læreplanene i LK20 og gi felles referanserammer, er frivillige å bruke. De første listene, for blant annet samfunnsfag og norsk, har vært på høring nå i april. I høringssvaret peker vi på et tydelig problem: Visuell kunst og kultur er nesten fraværende. I forslaget til samfunnsfag nevnes kun ett maleri, «Eidsvoll 1814». Ikke engang kunstneren er oppgitt, men vi antar at det siktes til Oscar Wergelands berømte verk fra 1885. I norskfaget er det heller ingen referanser til tegneserier eller grafiske romaner.
Dette er mer enn en faglig mangel – det er en demokratisk utfordring.
Elever trenger bildekunnskap for å kunne tolke, stille spørsmål ved og forstå visuelle uttrykk. Uten dette står de i fare for å bli visuelle analfabeter, ute av stand til å gjennomskue hvordan bilder brukes til å påvirke, overbevise eller manipulere. Dette støttes av den svenske rapporten "Bildkunnighet og beredskap" som kom i januar i år. Styreleder i Norske Billedkunstneren, Geir Egil Bergjord, sa det så godt i NRK nyhetsmorgen 21.4.2026: "Visuell kompetanse handler om å tolke og forstå det vi ser. Et samfunn som ikke forstår å lese bilder, er mer sårbart for manipulasjon og påvirkning. Visuell kompetanse er derfor en demokratiske nødvendighet."
Visuell kunst og kultur i skolen er viktig både for å utvikle kreativiteten og den kritiske tenkingen. Å arbeide med bilder og kunstverk gir elevene et felles utgangspunkt for refleksjon, diskusjon og perspektivmangfold.
Når elever ser på det samme bildet og setter ord på det de oppfatter, åpnes det for samtaler om alt fra historie og identitet til makt og propaganda. Dette er ferdigheter som er helt avgjørende i dagens medielandskap.
Forslaget i innholdslistene i norsk og samfunnsfag følger ikke i tilstrekkelig grad opp ambisjonene om tverrfaglighet i LK20. Visuell kunst og kultur er i liten grad integrert i fag som samfunnsfag, og da spesielt samtidskunsten, til tross for at nettopp slike koblinger kan gjøre undervisningen mer relevant og engasjerende.
Vi støtter initiativet om å utvikle felles referanserammer, særlig i lys av diskusjoner om kulturell beredskap og fellesskap i samfunnet. Kunst og kultur kan bygge tilhørighet, men det krever at de faktisk får en plass i undervisningen.
Likevel kan ikke dette tiltaket alene løse skolens utfordringer. Det er et økende behov for flere lærere med fagkompetanse i de praktiske og estetiske fagene, bedre ressurser og økt satsing på praktisk og skapende arbeid.
En fersk evaluering fra Universitetet i Sørøst-Norge , bestilt av Utdanningsdirektoratet, dokumenterer at praktiske og estetiske fag i liten grad inngår i tverrfaglig arbeid i skolen i dag. Det er et paradoks at disse fagene nedprioriteres samtidig som kravene til tverrfaglighet og praktisk læring øker, heter det i sluttrapporten.
Vi håper at de nye innholdslistene kan bidra til et større fokus på visuell kunst og kultur, men da må de utvides og kobles bedre på tvers av fag.
Hvis vi mener alvor med å ruste elevene for fremtiden, må vi også lære dem å lese bilder. Hvis ikke risikerer vi en generasjon som ser mye – men forstår lite.