Tittel

Undertittel

Fakta om utstillingen

 

Innhold: Utstillingen inneholder 4 tegninger i 3 rammer, 2 eksemplarer av boka 'Koblinger' og heftet 'Tenk med tegneserier' av Øistein Kristiansen.
Emballasje: Koffert med mål 70 x 50 x 28 cm, vekt ca.19 kg
Utstillingslokale: Klasserom/ fellesrom
Formidling: Utstillingen turnerer uten formidler
Pris: kr 800,- pr. mnd, inkl. forsikring.

Om tematikken i utstillingen

Utstillingen består av fire originaltegninger fra kapittel 7 i boka 'Koblinger' av Øyvind Torseter.

Tegningene i denne boka kan se ut som en tegneserie, men når vi ser bedre etter, er det vanskelig å få øye på en klar historie eller handling. Boka er også helt uten tekst, og det er vi som må dikte historien til de tegningene som er plassert sammen. Kunstneren sier at han først har laget alle tegningene, og så er de gruppert og ”koblet” sammen etterpå, derav navnet på boka, 'Koblinger'. 

 

Tegningene og scenene er surrealistiske med en blanding av mennesker og dyreaktige vesener med menneske-kropper. Det er ikke en virkelig verden som gjenskapes selv om vi kan kjenne igjen både interiør og handlinger. Tegningenes klare, enkle streker uten vekt på for mange detaljer, har mye til felles med tegneserier. Men, hvert bilde er gjerne mer innholdsrikt og sammensatt enn en tegneserierute.

 

Utstillingen består av fire tegninger montert i tre rammer. Med utstillingen følger også to eksemplarer av boka 'Koblinger'. I tillegg, som inspirasjon til å arbeide med tegneserier, følger også heftet 'Tenk med tegneserier' av Øistein Kristiansen (kjent fra blant annet barne-Tv-serien Øisteins blyant). 

 
 

Bildene i utstillingen

 

Øyvind Torseter

Øyvind Torseter (1972) er billedkunstner, illustratør, tegneserieskaper og forfatter. Han  arbeider både med tradisjonelle og digitale bildeteknikker, med spesiell vekt på tegning. Han både skriver og illustrerer egne bøker, i tillegg illustrerer han andre forfattere. Hans boktegninger kan være illustrasjoner til tekster, men han lager også bøker der tegningene er helt uten tekster, hvor betrakteren får servert historier med stort tolkningsrom.  

Som illustratør benytter han seg ofte av en blandingsteknikk hvor både tegning, foto og papirklipp settes sammen. 

Torseter har mottatt flere priser for sine bokillustrasjoner, deriblant Bokkunstprisen. I 2013 ble hans bok Hullet kåret til ”Årets vakreste bok”. 

 

 

Intervju med kunstneren

 

- Du har illustrert forskjellige typer bøker. Hva er din viktigste inspirasjonskilde?

I bøkene tar jeg alltid utgangspunkt i noe visuelt. Noe jeg ser rundt meg. Gjerne noe som skurrer litt i forhold til omgivelsene.  For eksempel et hull. Også tegner jeg rundt den ideen. Utgangspunktet er gjerne en liten ting, også kan det kanskje bli noe større. Jeg tenker aldri på noe tema på forhånd. Men jeg liker veldig godt å tegne mennesker. Det er alltid mennesker i tegningene mine. Eller dyr. Eller en blanding. 

 

- Du har fått mye oppmerksomhet for dine bøker med tegninger uten tekster. Hvorfor velger du å la tegningene stå alene? 

Jeg skriver egentlig ikke bøker, jeg tegner historier. Det har jeg gjort siden jeg var liten. Da tok jeg et stort ark og begynne på midten og tegnet meg utover. Tegningen vokste seg til. Så laget jeg en historie samtidig som jeg tegnet. Og det er det samme jeg gjør nå, bare det foregår over flere boksider istedenfor et stort ark. Det beveger seg fra venstre til høyre istedenfor utover i alle retninger på et ark (Selv om jeg fortsatt lager slike tegninger). Veldig ofte er historiene og bøkene mine nesten ordløse. De som leser kan godt lage forskjellige historier ut av det. Men av og til trenger historiene mine ord. Og da må jeg skrive litt. Men jeg bruker ikke tekst hvis jeg kan unngå det. Fortellingen i tegningen er viktigst. 

 

- Tenker du på at det skal passe til en spesiell aldersgruppe når du tegner? 

Det tenker jeg ikke på. Folk liker så forskjellige ting uavhengig av aldersgruppe. 

 

- Tegningene dine kan ligne tegneserier. Hvordan er ditt forhold til tegneserier? Favoritt? 

Jeg leste mye tegneserie som barn og ungdom: Donald (såklart). Asterix, Lucky Luke. Etterhvert grafiske romaner. Noen favoritter akkurat nå er svenske Jan Loof som jeg først oppdaget for noen få år siden. Tegneseriene til Tove Jansson. Jimmy Corrigan. 

 

- Hva husker du fra tegneundervisningen på skolen? Var tegning noe du tidlig var interessert i? 

Jeg husker veldig lite av det. Jeg likte ikke tegneoppgaver så godt. Ville tegne fritt. Jeg tegnet hele tiden i timene ellers. Og hjemme.  

 

- Har du noen råd til barn som liker å tegne? Hvordan blir man en god tegner? 

Tegn masse. Og se nøye på ting rundt deg. Prøv å huske hvordan det var å tegne når du var 4-5: Prøv å tegne like ukritisk. Og ikke bruk viskelær. - Det er helt i orden å tegne feil. Jeg tegner masse feil, og ofte blir feilene det fineste med hele tegningen. Husk at tegning er ikke matte, det er ikke noe riktig svar. Kjøp eller ønsk deg en liten skissebok som du kan putte i sekken eller lomma og ha med deg overalt. Da kan du tegne hvor som helst.  

 

Arbeid med utstillingen

De fire tegningene (to er montert sammen av kunstneren) er i boka "Koblinger" plassert i samme rekkefølge som bildene er nummerert. Det er to tegninger til i bokas kapittel 7, men disse er ikke med i utstillingen. Plasser bildene i nummerert rekkefølge  og la boka ligge ved slik at elevene kan blad i den og gjøre seg kjent med flere av tegningene. 

 

Oppgave: Bildesamtale 

Start med å se nøye på den første tegningen. La elevene få beskrive alt de ser i den uten at de gjør noe forsøk på å tolke den. 

Ved å starte på denne måten vil det bli et fokus på alle detaljene i tegningene, og alle kan være med. Hvis vi går rett på å tolke tegningene vil det gjerne være flere av elevene som ikke vil våge seg på det.  

Etter at tegningen er tømt for innhold kan ordet være fritt til å komme med egne betraktninger.  

 

  • Hvilke historier ligger gjemt i tegningene?

  • Hva er det som er det spesielle med disse tegningene? Beskriv kunstneriske virkemidler som komposisjon, perspektiv, farger med mer.  

  • Finn likheter og forskjeller sammenlignet med vanlige tegneserier? 

  • Torseter  har bestemt en rekkefølge på bildene i boka. Hva skjer hvis vi stokker om på bildenes rekkefølge? Har rekkefølgen noe å si for hvordan du opplever tegningene? 

  • Hvorfor velges ofte dyrefigurer i tegneserier for å fortelle noe om mennesker? 

     

Praktiske oppgaver 
  1. Bruk mobiltelefon/nettbrett og fotografer bildene. Legg dem for eksempel inn i et Word dokument. Formater bildene slik at du kan plassere dem slik du vil ha dem på siden. Skriv en bildetekst til bildene.  

  2. Skriv din personlige fortelling med utgangspunkt i tegningene. Du velger i hvilken rekkefølge tegningene skal komme. Bildene skal være illustrasjoner til din fortelling. Kanskje du bare vil dikte til en eller to av tegningene? 

  3. Se på flere av kunstnerens tegninger og la deg inspirere til å lage egne tegninger/tegneserie. Velg en gjennomgangsfigur, gjerne et dyr med menneskelige egenskaper. 

 

 

Noen oppgaveforslag fra Øyvind Torseter: 
  • Blindetegning: Elevene skal lage en tegning uten å se på arket. For eksempel et selvportrett. Ofte skrur jeg av lyset i klasserommet når de tegner dette. Ca 5 minutter. En bra øvelse for å visualisere noe inne i hodet, samtidig blir tegningene ofte veldig overraskende. Fint også for å få ro og konsentrasjon i klassen. 

  • Tegne med Q-tips og tusj: Morsomt å tegne med, gjør at de må tegne stort og ikke kan gå så mye i detalj. Det blir litt søl og det oppstår tilfeldigheter som vi utnytter i tegningen. Jeg ruller ut en lang rull med papir som vi tegner på sammen etter et tema. 

  • Lage små "bøker": Brette et ark i to og lage en liten bok på fire sider. Elevene må tenke historie i bildene de lager. Kan også kombineres med enkle popups eller papirklipp: Feks stanse et hull igjennom boka og bruke det.  

  • Tegne ut i fra stempel. (Kan være skåret ut av potet, viskelær, linoleum osv)  Jeg stempler forskjellige små ikoner på tegnepapiret, feks en hånd. Ut ifra ikonet må de tegne noe. Dette er en metode jeg har brukt mye på workshopene jeg har hatt for skolesekken. 

Andre bøker av Øyvind Torseter

 

2002 Mister Random 
2004: On the road again, again 
2004: Klikk 
2005: For en neve havre 
2007: Avstikkere 
2009: Gravenstein  
2012: Hullet 

 

Hva sier læreplanen?

Kunst og håndverk 

Visuell kommunikasjon 

Kjerneelementet visuell kommunikasjon innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale, tredimensjonale og digitale uttrykk. 

 

Kunst- og designprosesser 

Kjerneelementet kunst- og designprosesser innebærer at elevene skal utvikle nysgjerrighet, kreativitet, mot, skaperglede, utholdenhet og evne til å løse problemer. Kjerneelementet vektlegger både åpne og utforskende prosesser, og stegvise prosesser med utvikling og innovasjon som mål. 

 

 

Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

  • tegne form, flate og rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv 

  • utforske og reflektere over hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider 

  • analysere visuelle virkemidler i ulike medier og belyse et aktuelt tema gjennom foto eller infografikk 

 

Kompetansemål etter 10. årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

  • utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter 

  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy 

  • analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid 

  • undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst, kan bidra i samfunnskritikk, og skape kunstuttrykk som belyser utfordringer i egen samtid 

  • reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess 

  • fordype seg i en visuell uttrykksform og/eller en håndverksteknikk, utforske muligheter gjennom praktisk skapende arbeid og presentere valg fra idé til ferdig resultat 

 

Norsk

 

Muntlig kommunikasjon 

Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser. 

 

Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

  • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster 

  • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet 

  • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster 

 

Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter 

  • lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer 

KUNST I SKOLEN | Fossveien 24, inng. Steenstrupsgate | 0551 Oslo | Tlf. 23 35 89 30 | kis@kunstiskolen.no

  • Wix Facebook page