Fargene som forsvant

Seks illustrasjoner av Akin Düzakin

Fakta om utstillingen

 

Innhold:
6 illustrasjoner, lærerveiledning, 5 eksemplarer av boka "Fargene som forsvant" av Constance Ørbeck-Nilssen og Akin Düzakin
Målgruppe: 3. klasse

Relevant for tverrfaglig tema: 
Demokrati og medborgerskapfolkehelse og livsmestring

Relevante fag: Kunst og håndverknorsksamfunnsfagKRLE

Emballasje: Koffert med mål 83 x 54 x 31 cm, vekt ca. 30 kg

Utstillingslokale: Klasserom/ fellesrom

Om utstillingen

Utstillingen inneholder seks bilder fra boka «Fargene som forsvant» skrevet av Constance Ørbeck-Nilssen og illustrert av Akin Düzakin (Ena Forlag 2017). I boka skildrer de i tekst og bilder den frykt og usikkerhet som barn opplever i et krigsherjet område.  


Mer enn 250 millioner barn har en hverdag preget av krig og ødeleggelser, og rundt 30 millioner barn er på flukt. De har sterke opplevelser og historier som det er viktig å formidle. Fargene er sentrale i boka og i utstillingen. Det første bildet viser en jente i rød kjole i et fargerikt idyllisk miljø. Hun og moren får livet snudd opp ned i krigens dystre gråhet. Men gjennom historien og møtet med fuglen får jenta hjelp til å finne tilbake til minnene sine og fargene. Alt er ikke helt grått og trist, fuglen viser henne regnbuen som lager en bro over himmelen. Forfatteren og illustratøren ønsker med regnbuen å formidle at det er håp, det finnes en vei hvis vi holder sammen. 

Verden er full av konflikter som formidles i skremmende TV-bilder på våre private skjermer. Vi kan ønske å stenge det vonde og ubehagelige ute, ikke minst prøve å skjerme barn fra voldsomme krigsinntrykk. Men bildene av ødeleggelser, sammenraste hus og flyktende mennesker treffer barn likevel. Barn lever i en sosial kontekst, ikke uavhengig av «voksenverden». I bildeboka «Fargene som forsvant» er ikke motivene knyttet til et bestemt område i verden. Arkitekturen som skildres kan like gjerne høre hjemme i en by i Europa som i andre deler av verden.  På den måten er dette en mer universell tilnærming som kanskje gjør det lettere for elvene å identifisere seg med jenta og hennes historie. Og for barn kan kanskje kunst på en annen måte en enn nyheter og foto åpne for innlevelse og empati. 

 
 

Bildene i utstillingen

Vi har sammen med Akin Düzakin valgt ut 6 bilder til denne utstillingen. Fuglen er sentral i boka, men vi har ikke tatt med bilder av den i dette utvalget. Det er et valg vi har gjort ut fra at bildene med fuglen er så sterkt knyttet til teksten og kan være vanskeligere å forstå når utstillingen presenteres uten tekstene. Disse bildene kan også virke litt dystre, og det er først når man leser teksten at vi skjønner at fuglen representerer en positiv kraft. 


I utstillingen presenteres bildene uten bokas tekst ved siden av. I oversikten under er teksten tatt med.

 

Constance Ørbeck-Nilssen og Akin Düzakin

 

Constance Ørbeck-Nilssen er en av våre fremste bildebokforfattere. Hun har skrevet 10 bøker og er oversatt i 13 land. «Jeg skriver bøker både for barn, unge og voksne med et ønske om at de bedre kan forstå seg selv, hverandre og verden de lever i.» 

 

Akin Düzakin er en av våre mest prisbelønnede bildebokillustratører. Han har illustrert mer enn 40 bildebøker og har mottatt Brageprisen to ganger. 
 

Akin Düzakin og Constance Ørbeck-Nilssen har laget flere bøker sammen: 
Ikke alene (2009) 
Jeg er jo her (2011) 
Hvem er Wilhelm (2013) 
Hvorfor er jeg her? (2014)  

 

Arbeid med utstillingen

Det er flere hensyn som må tas når man skal vise bilder og snakke om krig og flyktninger i klasserommet. I klasser med barn som har opplevd vanskelige ting bør kanskje læreren forberede disse elevene på at temaet skal snakkes om. Her er kontaktlæreren som har kjennskap til barnas bakgrunn viktig, men hvem som vil være den beste formidleren, en som er ukjent for barna eller den som kjenner barna best kan variere. Å legge vekten på håp blir det sentrale, ikke la krigshendelser og tragedier få hovedfokuset. I boka er det fuglen som får jenta til å huske de fine minnene. Da kommer fargene gradvis tilbake.  

Bilder kan virke sterkere enn ord, opplevelsen og assosiasjonene blir annerledes. Uttrykksfulle bilder kan også gjøre det lettere å identifiseres seg med og snakke om vanskelige ting. Elevene er vant til å se foto fra krigsområder i aviser og i nyhetssendinger. De er blitt en del av hverdagens strøm av bilder. Kunstbilder inneholder noe annet, de kan åpne for empati og opplevelse på en annen måte. 

 

Oppgave: Bildesamtale 

Begynn samtalen med en bildebeskrivelse. La elevene beskrive former, farger, elementer og tømme bildet for innhold før tolkningen begynner. Da kan alle være aktive. Begynner vi med tolkningen er det ofte bare noen få som våger seg på det. Men, når alle har vært med å tømme bildene for innhold, kan de begynne å tolke.

 

Hva er det som foregår her? Hva tenker jenta/moren på? Hva har skjedd? Hvor kan dette være? Bildenes rekkefølge kan gi et inntrykk av at alt går bra – at hun møter faren igjen i den røde kjolen, at bestevennen venter på henne og katten– og så ser vi regnbuen og at det fortsatt er en krigsscene. Det skaper litt forundring – og nysgjerrighet på både tid og sted. Er dette virkelighet eller er det minner? 


I en åpen tilnærming blir elevene introdusert for bildene i utstillingen uten at teksten er kjent. Da vil elevene kunne samtale om egne assosiasjoner og opplevelser og være med på å dikte nye historier til bildene. Elevenes egen referansebakgrunn vil da danne utgangspunktet for samtaler elevene i mellom. 


Bildesamtalen dekker viktige deler av fagenes grunnleggende ferdigheter, for eksempel å samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale (norsk), lytte til, tolke, formulere og fremme meninger, gi respons og diskutere med andre (samfunnsfag) og sette ord på og reflektere over estetiske opplevelser (kunst og håndverk) og kjerneelementer som muntlig kommunikasjon, undring og utforskingkulturforståelse og visuell kommunikasjonetisk refleksjon

 
Oppgave: Spørsmål til diskusjon og refleksjon:


La elevene svare på følgende spørsmål, indivuelt eller i plenum:
Hva er en flyktning? 
Hva er de viktigste årsakene til at mennesker må flykte? 
Hvilke områder kommer de fleste flyktningene fra? 
På hvilke måter kan mennesker som kommer til Norge ha flyktet på? 
Hva er en asylsøker? 
Hvilke rettigheter har en asylsøker? 
Hva er en enslig mindreårig asylsøker?  
Finn skjer med barn som kommer alene til Norge? 


Spørsmålene er særlig relevant for samfunnsfag kompetansemål etter 4. trinn og kompetansemål etter 7. trinn og norsk kompetansemål etter 7. trinn

 

Oppgave: Skap selv


La elevene bruke utstillingen som inspirasjon og skape egne uttrykk eller produkter, for eksempel:

  • Lag en fortsettelse på historien i bilder eller tekst – eller begge deler. 

  • Lag din illustrasjon til et tekstutdrag fra boka. 

  • Lag en animasjonsfilm inspirert av utstillingen/boka.


I kunst og håndverk legges det vekt på at elevene skal utforske, reflektere og analysere, og formidle og lage utstilling av eget arbeid.

 

Tverrfaglig arbeid

Rundt 60 millioner mennesker er på flukt i verden (2018), viser en rapport fra FNs høykommisær for flyktninger. Det er en dobling på 20 år. De største flyktningstrømmene kommer fra Syria, Irak og Afganistan, men stadig flere reiser fra afrikanske land. Folk flykter fra hjemmene sine på grunn av krig og konflikter. Mange må også flykte fordi de blir forfulgt på grunn av sin tro eller sine meninger.

 
Rundt halvparten av flyktningene er barn. De har opplevd å måtte flykte under dramatiske omstendigheter og mistet alt de eier. Ofte kan de ha sett mennesket bli drept eller såret i krigshandlinger, og de kan ha blitt skilt fra foreldre og familien sin. Mange har måttet flykte flere ganger, og bare halvparten av flyktningene har tilbud om skole og utdanning. Noe som går ekstra hard utover jentene. 
Barn som er på flukt er sårbare i forhold til overgrep og menneskehandel.  

 

Hva er en flyktning?


FNs flyktningkonvensjon definerer hva en flyktning er. Der står det at du er en flyktning hvis: 
1.  du er utenfor ditt eget hjemland 
2.  du ikke kan eller tør få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland 
3.  dette er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland 

Det betyr at det kun er personer som har forlatt hjemlandet sitt som regnes som flyktninger i internasjonal rett. 

I dag er mange mennesker på flukt i sitt eget land. Disse kalles internt fordrevne. 

Mennesker som er blitt godkjent som flyktninger av FN venter gjerne i en flyktningleir til de får reise til sitt tildelte land. Disse kalles overføringsflyktninger. 

Mange mennesker tvinges til å flytte som følge av ekstreme klima- og miljøendringer. De har problemer juridisk da de ikke oppfyller FNs definisjon av hva en flyktning er. Men, de er i ferd med å bli godkjent som en egen kategori og kalles miljøfordrevne. 

Hva er en asylsøker? 
En asylsøker kommer alene til et land og ber om på å få bo trygt og bli beskyttet mot forfølgelse. De fleste bor på et asylmottak og må vente der til deres asylsøknad er behandlet. Noen av de som søker om asyl oppfyller FNs krav om å bli godkjent som flyktning. En som skal søke om asyl må gjøre det i det første landet det kommer til. 

Hvis ikke søknaden blir innvilget blir søkeren returnert tilbake til der han/hun kommer fra eller det landet han/hun først kom til.  Noen kan få innvilget asyl av humanitære årsaker.  

 

Lenker 


Redd Barna 

https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barn-i-norge/asyl-og-flyktningbarn 

Flyktninghjelpen 

https://www.flyktninghjelpen.no 

FN-sambandet 

https://www.fn.no/Tema/Flyktninger 

Kajas Polmars animasjonsfilm om asylsøkere 
https://www.youtube.com/watch?v=Iav34DeRyfc 

Amnesty 

https://www.amnesty.no/tema/flyktninger-fra-syria 

Ung.no 

https://www.ung.no/asyl/3937_Viktige_begreper_om_flyktninger_og_asyl.html 

Animasjonsfilm om flyktninger FN-sambandet, Norge 

Hvordan fungerer FNs flyktningkonvensjon? Hva er en asylsøker og hva er kvoteflyktning?  

https://www.youtube.com/watch?v=ByM4771rJJ8 

Animasjonsfilm fra KS om ankomst, mottak og bosetting av flyktninger 

https://www.youtube.com/watch?v=pD5nSpbzfJw 

KUNST I SKOLEN | Fossveien 24, inng. Steenstrupsgate | 0551 Oslo | Tlf. 23 35 89 30 | kis@kunstiskolen.no

  • Wix Facebook page