Lek med Pytagoras

Grafikk av Ruth Roland

Fakta om utstillingen

 

Innhold: 5 grafiske verk av Ruth Roland

Målgruppe: 1.- 10. trinn
Relevant for tverrfaglig arbeid: 
Relevante fag: Kunst og håndverk, matematikk
Emballasje: Koffert med mål 83 x 54 x 31 cm, vekt ca. 30 kg
Utstillingslokale: Klasserom/ fellesrom

 

Om utstillingen

I denne utstillingen møtes kunst og matematikk i en leken sammenheng. Lær Pytagoras læresetning gjennom å legge puslespill og løse praktiske oppgaver, og lag egne bilder inspirert av Ruth Rolands grafikk basert på brikkene i et Pytagoras-puslespill.

Det er lagt opp til et todelt arbeid, ett med fokus på de tre kunstverkene som utgjør selve utstillingen, og ett med forskjellige innfallsvinkler til den pytagoreiske læresetning.

 

Ruth Roland kom en dag innom Kunst i Skolen for å levere noen nye trykk hun hadde laget. Hun fortalte om sin inspirasjonskilde, og det åpnet for en idé om å lage en utstilling med matematikk som utgangspunkt. Vi kontaktet matematiker Einar Jahr og tidligere redaktør i tidsskriftet Form, Hilde Degerud Jahr og luftet ideen. Kort etter var vi i gang med å planlegge puslespill og oppgaver.

 

Bilder fra utstillingen

 

Ruth Roland

Ruth Roland (f. 1960) er utdannet ved Statens Kunstakademi Oslo, samt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, innenfor grafikk og maleri. Som billedkunstner er hun opptatt av å velge det materialet som er best egnet for det hun vil uttrykke. Hun arbeider med rominstallasjoner, maleri, Artist Books, grafikk og broderi.

 

Men hva fikk henne til å bli opptatt av Pytagoras?

 

Hvordan ble jeg kjent med Aristoteles og Pytagoras, jeg som knapt kan regne med brøk, og alltid, eller nesten bestandig, regner feil, jeg som blir skremt av tall som om de var uhyrer?

Jeg tror det var en tilfeldighet. Et søk på nettet. Da jeg så tegningen av Stomachion, skapt av Aristoteles, så jeg skjønnheten. Som musikk. En fornemmelse av noe som gled inn i hverandre. Perfekt. Som en kropp. Det så ikke vanskelig ut å lage maken. Jeg tegnet den opp på finér, sagen malte. Det var kjedelig uten farger. Jeg la på trykkfarger. Alle løsningene lå på nettet. Det sto at Aristoteles brukte Stomachion for å bevise ting. Jeg derimot skulle ikke bevise noe som helst. Bare leke. Det morsomme var å leke frem løsningen selv. Ikke se på fasiten. Tegne opp hver ny løsning. Litt stolt, denne fant jeg. Sammenlikne den ene løsningen med den neste. Jeg konkurrerte ikke med noen. Jeg skulle ingen steder. Ikke gjøre noe. Det er ro i dette, sitte med biter som skal passe sammen. Jeg ble hekta. Når folk kom på besøk, så de puslespillet ligge på stuebordet. De ble hekta. Biter som kan brukes begge veier, nesten uendelig antall løsninger, så svimlende. Senere fant jeg Pythagoras. Det ble ikke perfekt. Trebitene skulle glidd inn i hverandre som en hanske møter en hånd, små unøyaktigheter hindret det. Var det viktig? Var det farlig? Nei. For meg var det undringen, kjenne roen. Merke usikkerheten, passer dette, går dette, ja, nei, startet jeg dumt, skulle jeg tenkt annerledes? Bitene kan presses inn i faste former, en tolvkant, et kvadrat, et rektangel. Med bitene kan du danne beviset til Pytagoras. Det kan bli en uregelmessig form. Et tangram. En trekant? Nei, det gikk visst ikke. En matematiker vil se et nett av logikk som ligger skjult der brikkene møtes i bestemte punkt. Jeg ser ikke det. Jeg ser det vakre, at brikkene snakker med hverandre og til sammen danner de en helhet. Avsluttet.”

 

Om Pytagoras og hans læresetning

Kilde: Aubert, Karl Egil: Pytagoras i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. juli 2020 fra https://snl.no/Pytagoras

Pytagoras (ca 570-500 f.v.t), gresk matematiker, filosof og astronom, født på øya Samos og antagelig elev av Thales fra Milet. Det mystiske elementet i hans filosofiske lære skyldes for en stor del påvirkning fra hans reiser til Egypt og Babylonia. Grunnla senere en skole i Kroton (nåv. Crotone) i Sør-Italia. Den var en tid meget populær og ble styrt av en innviet krets, pytagoreerne.

 

Det er vanskelig å gi en nøyaktig vurdering av Pytagoras' innsats, siden det meste av hans lære bare er kjent gjennom ufullstendige overleveringer, og fordi pytagoreerne for en stor del hemmeligholdt sine oppdagelser. Hans filosofi er grunnlagt på mystikk og tallspekulasjoner. Alle begreper var tilordnet tall, og enheten symboliserte det guddommelige og opprinnelsen til alle ting. Pytagoreerne oppdaget de harmoniske forhold i tonelæren. De fikk stor innflytelse på senere filosofi, bl.a. på Platon, med sin lære om at sjelen var guddommelig og udødelig, at sjelens forening med et legeme er en straff, og at bare bruken av den rene tenkning kan frigjøre sjelen fra en evig vandring fra legeme til legeme. I matematikken diskuterte pytagoreerne naturlige tall, blant annet primtall, og deres forhold og problemer knyttet til Pytagoras´setning.

 

Den pytagoreiske skolen, som angivelig ble grunnlagt av Pytagoras fra Samos bidrog vesentlig til den systematiske utviklingen av gresk matematikk.

Pytagoras' setning, er en læresetning som sier at kvadratet på  hypotenusen i en rettvinklet trekant er lik summen av kvadratene på de to katetene.

 

Hvis katetenes lengder er a og b og hypotenusen c, er altså c2 = a2 + b2.

 

Hva sier læreplanen?

Utstillingen er spesielt godt egnet for arbeid knyttet til fagene kunst og håndverk og matematikk. Læreplanen legger vekt på at elevene skal få utforske matematikk gjennom å bevege seg, leke, være kreative og undre seg.

 

Kunst og håndverk - Kompetansemål etter 2. trinn:

  • utforske ulike visuelle uttrykk og bygge videre på andres ideer i eget skapende arbeid

  • eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast

Kunst og håndverk - Kompetansemål etter 4. trinn:

  • tegne form og dybde ved bruk av virkemidler som overlapping og forminskning

Kunst og håndverk - Kompetansemål etter 7. trinn:

  • tegne form, flate og rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv

  • utforske og reflektere over hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider

Matematikk - kompetansemål etter 2. trinn

  • kjenne att og beskrive repeterande einingar i mønster og lage eigne mønster

  • utforske, teikne og beskrive geometriske figurar frå sitt eige nærmiljø og argumentere for måtar å sortere dei på etter eigenskapar

Matematikk - kompetansemål etter 4. trinn

  • utforske, beskrive og samanlikne eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar ved å bruke vinklar, kantar og hjørne

  • bruke ikkje-standardiserte måleiningar for areal og volum i praktiske situasjonar og grunngi valet av måleining

  • utforske og beskrive strukturar og mønster i leik og spel

Matematikk - kompetansemål etter 9. trinn

  • beskrive, forklare og presentere strukturar og utviklingar i geometriske mønster og i talmønster

  • utforske, beskrive og argumentere for samanhengar mellom sidelengdene i trekantar

  • utforske og argumentere for korleis det å endre føresetnader i geometriske problemstillingar påverkar løysingar

  • utforske og argumentere for formlar for areal og volum av tredimensjonale figurar​

KUNST I SKOLEN | Fossveien 24, inng. Steenstrupsgate | 0551 Oslo | Tlf. 23 35 89 30 | kis@kunstiskolen.no

  • Wix Facebook page